 Slow Food handler om å dyrke de enkle gledene ved god mat i godt selskap og koble matgleden med en forpliktelse overfor dyr, natur og mennesker.
Obama vil ha Bondens Marked foran det hvite hus. Barack Obama — Barrach Obama vil ha Bondens Marked foran det hvite hus.
Matstreif er igang Matstreif Da er matstreif igang og det er kjempestor oppslutning om festivalen og standen vår. Vi har vel allerede delt ut hele mengden med smaksprøver på røykesilda til Njardar som vi hadde beregnet for begge dagene. Har vært ned på Fenaknoken og fått etterfyllinger. Silvia har vært innom med honningen fra God Morgen Norge sendingen så i morgen kan vi variere litt med den også. Den nye brosjyren vår blir veldig godt motatt av folk. Håper og tror den blir godt brukt. I tillegg har vi hatt ett par intressante henvendelser fra andre som vi kanskje kan få til et samarbeid eller informasjonsutveksling med. Blir spennende å se hva denne festivalen kan føre til på lenger sikt. Om det får varige virkninger. Ellers er det mange andre spennende boder på festivalen. Mye god mat og mange fine utstillinger. Så hvis du er i nærheten av Oslo og enda ikke har tatt turen til Karl Johan så er det bare å skynte seg. En bønn om bønnerI disse våronntider med frøinnkjøp og forberedelse av dyrkingssesongen slår det meg at det er et par vesentlige mangler ved grønnsakssortimentet her i landet: Friske erter og bondebønner.
Helst hadde jeg sett at det flommet over av disse — og andre bønnetyper også — på Bondens marked, i grønnsaks- og delikatessebutikker og i supermarkeder utover sommeren og høsten, men slik er det ikke. Hvorfor? Kanskje har vi ikke all verdens kultur for å bruke dem, men det er ikke så lett å utvikle den heller når varene ikke er å få. De siste 10-15 årene er imidlertid det italienske kjøkken blitt ganske in, og italienske kokebøker har alltid med bondebønneoppskrifter, så vi skulle gjerne hatt dem på markedet nå. (Og ikke bare de spanske tørkede.) Av erter bruker vi tradisjonelt mest tørkede, og ellers er det lettvint og billig med frossenerter, men de kunne gjerne holdt bedre kvalitet. Og det er nettopp her lokale varer kan gjøre en stor forskjell. Erter og bønner er på sitt beste når de er svært friske; her kan ingen importert vare konkurrere på kvalitet, så hvorfor er de da ikke å få? Både erter og bønner går fint å dyrke i norsk klima. Bondebønner kan riktignok angripes av bladlus, men det kommer litt an på hva som er rundt omkring dem også. Ingen belgvekster er riktignok glade i sur jord, så kalking kan være aktuelt — som hos meg. Bøndene på Røyse gjør rett i å fremheve sitt kalkholdige jordsmonn der de dyrker sine ringerikserter. Jeg har en idé: Hva om selvplukkbøndene begynner? De siste årene har jeg hatt med barna mine på mais selvplukk. Det er genialt: Mais går lett å plukke i anselige mengder på kort tid. Maisplukking er morsomt for barn, i motsetning til bringebær- og jordbærplukking i kassevis. Det er ikke uvanlig at de har andre grønnsaker også på slike steder, for eksempel squash. Erter og bondebønner (eller for den saks skyld andre bønner) egner seg utmerket her: Det går såpass raskt at ungene ikke går lei, og de synes det er OK å pille dem også. Hvis man virkelig vil, kan man også plukke for fryseren. Erter og bondebønner går bra, andre bønner kan diskuteres. Men friske er aller best. Slår det an, våger kanskje noen å selge det på Bondens marked etterhvert? Så, kjære bønder: Gi oss bønner! Aktuelle linker:
| |||||||||||
webredaktør Slow Food Oslo
