Hjemmelaget og nøkkelhullsmerket

I VG 14. juni kunne vi lese om kokker som var irriterte over industriens hyppige bruk av ordet hjemmelaget når de markedsførte sine fabrikkproduserte varer.

Kokk Tom Viktor Gausdal tok til orde for å bruke utrykket “bortelaget” i steden. En langt mer dekkende beskivelse. Markedssjef Stian Lund i Stabburet stilte seg uforstående til kritikken, og mente at de ordla seg slik for å beskrive den gode smaken på for eksempel Noras hjemmelagede jordbærsyltetøy som blir produsert på Brummundal i Hedmark.

Når det er slik at bare 25% av det norske farikkproduserte jordbærsyltetøyet i Norge stammer fra norske bær blir reklamen til Nora litt i drøyeste laget. Reklamen der de etterligner Prøysen og snakker om nærmere natur’n kjæm du itte. De fleste jordbærene kommer nemlig fra Polen.

Orkla med Grandiosa Hagen i spissen er kun fokusert på å skape billige industriprodukter og bruke masse penger på reklame og fortelle en annen glanset virkelighet. Innen reklamen kaller man dette for akseptert overdrivelse. Det å komme med så drøye påstander at vi må skjønne at det er en overdrivelse.

Eksempler på lovlige med drøye utsagn. Pizza Cappricciosa inneholder skinke forteller reklamen, sannheten er at denne 46% skinken også inneholder bogkjøtt, som er i den andre enden av grisen. Pizza Grandiosa inneholder pizzakjøtt som inneholder 40% kjøtt.

Siste utspill på grandiosafronten er en om frekkhetens nådegave. At Orkla tillater seg til å nøkkelhullsmerke en pizza grandiosa er i overkant freidig. Om de hadde lest intensjonen med nøkellsmerkede varer så burde de ha holdt seg for god til dette. Nøkkelhullsmerket Grandiosa med biff og løk er korrekt merket og sikkert bedre enn andre varianter pizza, men signaleffekten denne markedsføringen gir er særdeles uheldig, selv med Ingrid Kristiansen på laget.

(God Jul Grandiosaen på bildet er hentet fra Orklas sommerkampanje. Orkla vil kanskje kalle dette for feilinformasjon, jeg velger å kalle det akseptert overdrivelse.)