Slow Food handler om å dyrke de enkle gledene ved god mat i godt selskap og koble matgleden med en forpliktelse overfor dyr, natur og mennesker.

Forum: Slow Food Oslos åpne forum

Slow Food Oslo sitt åpne forum inneholder artikler, bilder, videoer og annet stoff. Innholdet er relatert til Slow Foods idealer om god, ren og rettferdig mat. Alle som melder seg inn i sonen har anledning til å kommentere andres og legge inn egne artikler.

McItaly

Den engelske matjournalisten, Matthew Fort, med egen blogg på den engelske avisa the guardian’s hjemmeside har nettopp fyrt løs en bredside mot den italienske regjeringens mangel på styring av Italia generelt og manglende matkultur spesielt.

Foranledningen til utbruddet til Mr. Fort var at den italienske landbruksministeren Luca Zaia har nettopp introdusert en ny hamburger, kalt McItaly, hos McDonald’s med pressen til stede. Mr. Fort, som har skrevet om mat i en årrekke og har vunnet en pris for sin bok om siciliansk matkultur, klarte tydeligvis ikke å dy seg når han så at den italienske regjeringen gjør sitt beste for å utslette den italienske matkulturen hvor svært mange italienere har et lidenskapelig forhold til sin lokalt produserte mat.

Den godeste Signor Zaia svarte med en tilsvarende bredside mot Mr. Fort ved bl.a. å kalle ham stalinist og beskrive ham som en person som går rundt i supermarkedet handlende økologisk mat med tung lommebok og lett samvittighet.

Mr. Fort oppfattet Signor Zaias kritikk som fullstendig bomskudd og følte seg i tillegg svært smigret. I tillegg mener han at Signor Zaia overhodet ikke har oppfattet poenget: å bevare Italias unike arv av håndlaget mat og drikke.

Referanser:
http://www.guardian.co.uk/lifeandstyle/wordofmouth/2010/jan/28/mcdonalds-launch-mcitaly-burger
http://www.guardian.co.uk/business/2010/feb/01/mcitaly-burger-matthew-fort-luca-zaia

Er norsk lakseoppdrett bærekraftig?

Norsk oppdrettlaks — (Foto er hentet fra regjeringen.no)

Norsk oppdrettslaks er et økonomsik eventyr som skaper mange arbeidplasser. Myndighetene forteller oss at dette er en bærekraftig virksomhet. Hellstrøm besøker kokke-kolleger i Europa og snakker pent om Salmalaksen. Eksporten av oppdrettslaks øker i volum for hvert år og er blitt en milliardindustri.

Vi kan også lese at hvert 3. anlegg i Norge sliter med lakselus. Hundretusener av laks rømmer i året . Fiskeriministeren vil fryse nivået på bøtene for rømning. Villaksen står i fare for å bli utryddet. WWF truer med å sette norsk oppdrettslaks på sin rødliste. Ordføreren i landets største laksekommune mener: - oppdrett er viktigere enn villaksen.

Ut i fra Slow Food sine prinsipper om øko-gastronomi så skal mat vi spiser være god, ren og rettferdig. Den skal være god på smak. Den skal være ren, det vil si ikke skade dyr, natur eller mennesker. Den skal være rettferdig, det vi si at produsenten skal få en fair betaling for den jobben som gjøres.

Vi kan slå fast at laksen er god på smak og at produsentene tjener gode penger. Hovrdan det er med – ikke skade dyr, natur eller mennesker er mer uavklart.

Hvem sitter på uhildet og nøytral fakta om norsk lakseoppdrett? Skal vi stole på regjerinigen og fiskeriministeren, er det næringen selv som vet best, eller er det de ulike naturvernorganisasjonene som kommer med den mest nyanserte informasjonen.

Merkelig markedsføring av mat- og helseråd fra myndighetene

harvardpyramid – nå fordel — harvardpyramid – nå fordeling — Fyller vi inn tallene fra det offisielle Norge vil det litt “grovt” sett bli slik.

Myndighetene råder oss til å spise mer frukt og grønnsaker og mindre kjøtt men bruker 6 ganger så mye penger på å markedsføre kjøtt, en besynderlig bruk av statlige midler til å gi oss gode råd. Legger vi den nye matpyramiden til grunn blir pengebruken enda mer besynderlig.

Harvard school of public health har utarbeidet en ny matpyramide basert på en ny forskning innen mat og helse. Den gamle matpyramiden som vi kjenner fra skolekjøkkenet de siste tredve årene er en grafisk fremstilling over hva som er helsemessig bra å spise. Vesentlige endringer er gjort sammenlignet med denne gamle matpyramiden. Potetene, hvetemelet og det røde kjøttet er flyttet opp på toppen av pyramiden og er likestilt med sukker og godteri. Som fundament i bunnen er det kommet et nytt element, den daglige mosjonen.

Om vi legger til grunn tallene for hva de ulike opplysningskontorene, eksportutvalget for fisk og helsedirektoratet bruker på generell markedsføring av helse og kosthold, så er det en slik fordeling i 2010.

  • Opplysningskontoret for kjøtt: 53,3 millioner kroner
  • Opplysningskontoret for meieriprodukter: 25,5 millioner kroner
  • Eksportutvalget for fisk: 25 millioner kroner ( stor økning fra 2006: 8.4 millioner )
  • Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt: 17,1 millioner kroner
  • Opplysningskontoret for frukt og grønt: 8,6 millioner kroner
  • Opplysningskontoret for brød og korn: 2,0 millioner kroner
  • Helsedirektoratet: 1 million kroner ( 2009 tall )

Totalt 132 millioner brukes på generell markedsføring av helse og kosthold

Hvordan er så rådene fra de norske myndighetene om ernæring og fysisk aktivitet?

På Heledirektoratets nettsider kan vi blant annet lese:
Et sunt kosthold er sammen med regelmessig fysisk aktivitet et grunnlag for god helse og minsker risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og diabetes.

Med utgangspunkt i utviklingen av matvareforbruket og målsetningene for ernæringspolitikken, vil Helsedirektoratet arbeide blant annet for:

  • økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær
  • minsket forbruk av fete potetprodukter og økt forbruk av matpoteter
  • økt forbruk av grove kornvarer
  • økt forbruk av fisk
  • redusere forbruket av fete kjøttprodukter

Om vi så retter et skråblikk på de rådene som myndighetene gir oss og setter midlene matematisk korrekt inn i matpyramiden, vil man se at de helse- og kostholdsråd som myndighetene gir, markedsføres det motsatt! Det vil si det vi skal gjøre mye av eller spise mye av markedsføres lite og motsatt. Ta en titt på det vedlagte bildet som viser matpyramiden med den norske tallene fylt inn. Helsedirektoratet bruker 1 million kroner på noe som er en byggesten og fundament i bunn av pyramiden, 27,8 % og Oppplysningskontoret for kjøtt bruker 53,3 milioner på sin markedsføring som har en verdi på 2,46 % i pyramiden. Jeg fikk en student på Høgskolen i Gjøvik til å finne ut hva den riktige fordelingen burde vært om vi legger til grunn at kjøtt beholder sine midler. Han regnet ut at midlene til generelle råd om helse og kosthold burde vært på over 2 milliarder kroner som er en økning på over 1500% fra dagens bevilgninger på 132 millioner.

(Takk til Lars Helge Finholt Bakken for utregningene av midler til fordeling i matpyramiden)

  • harvardpyramid – prosent — Prosentvis fordeling av elementene i pyramiden.
  • harvardpyramid – ny fordeling — Om vi forutsetter at opplysningskontoret for kjøtt beholder sine midler. ( I god norsk stil, ingen skal ha mindre) Vi øker midlene til de andre ut i fra verdien og volumet på pyramiden.

Grüne Woche 2010

Fra den norske standen på Grüne Woche 2009 — Bildet er hentet fra regjeringen.no – foto:Foto: John Riise.

På nettsidene til regjeringen kan man lese: – Norge deltar fra 15. – 24. januar på Grüne Woche i Berlin, en av verdens største forbrukermesser for landbruk, mat og reiseliv. Landbruks- og matdepartementet står bak den norske deltakelsen med bla. Innovasjon Norge og Norges ambassade i Berlin som sentrale samarbeidspartnere.

På mat og drikkesiden i vårt område så deltar blant annet Askim Frukt – og Bærpresseri AS, Honningsentralen,Troll Salmon AS og Ass bryggeri. Småskalaktører som Nogne Ø, Lofotlam og Tingvollost blir også med til Berlin.

Østfold stiller også sterkt i Berlin og representert ved Regional Matkultur har de med 5000 smaksprøver nedover. Det metter sikkert ikke alle de 500 000 besøkende som ventes på Grüne Woche som forørig har har 1600 utstillere fra 60 land.

RELATERT INFORMASJON:

7 julegavetips fra Slow Food Oslo

Jul på Bærums Verk — Foto: Per Christian Bakken

Julen er en tid der tradisjon og hygge gjerne rundt et pent dekket bord, gode matopplevelser og tid til gode samtaler er det vi steber etter. Slow Food Oslo har samlet et knippe matrelaterte gavetps som er med på å bygge opp under god og varige matopplevelser.

  1. Gi bort et Slow Food medlemskap
    Du støtter lokal mat og matkutur, gode matopplevelser og matmangfold.
  2. Kjøp kvalitetsmat
    Legg gjerne ved opplysninger om hvor maten kommer i fra og hvordan den er produsert samt tilberednings- og brukertips.
  3. Det gode måltid
    Invitér til et måltid mat, dekk bordet, gjør det hyggelig. Husk å sette av nok tid.
  4. Kjøp kortreist mat
    Og få med gode tips på kjøpet. Besøk Bondens Marked og de gode utsalgsstedene I Oslo og omegn. Tips: Et matabonnement fra Kolonihagen
  5. Besøk en småskalaprodusent i nærheten
    Mange har lagt til rette for gode opplevelser. Eiker Gårdsysteri og Ramme gård er gode alternativer.
  6. Besøk et spisested
    – hvor de benytter lokal mat og støtter lokal matkultur.
    Oslo Spiseforretning er et godt alternativ.
  7. En kokebok
    - der du legger ved et kort der mottaker kan velge ut en oppskrift fra boken som du kommer hjem og tilbereder.

Terra Madre Dagen på Kolonihagen Frogner

Terra Madre Day — Slow Food Oslo feiret lokal mat på Kolonihagen Frogner sammen med lokale produsenter. (Foto: Per Christian Bakken)

Slow Food arrangementet, Terra Madre Day ble behørig feiret i over 100 land på over 1000 steder. Slow Food internasjonalt feiret 20 år den 10. desember derfor datoen for markeringen, samme dag som president Obama besøkte Oslo.

RELATERT INORMASJON:
Slow Food Internasjonalt: Terra Madre Day 2009
Bilder fra Terra Madre dagen på Frogner
Kolonihagen Frogners nettside
Informasjon om småskalaprodusentene som deltok på Terra Madre Dagen

Vår idé i Slow Food Oslo var å koble tre lokale småskalaprodusenter med Kolonihagen Frogner. Fellesnevner for alle produsentene er at driver økologisk noe også Kolonhagen Frogner forsøker å å tilstrebe. De tre produsentene var Elisabeth Maarud med sitt firma Gourmetsopp som produserer økologisk kongeøsterssopp, et kvalitetsprodukt flere og flere etterspør og vet å sette pris på. Hans Arild Grøndahl på Grøndalen gård med økologisk drift og dyrevelferd i verdensklasse produserer den magre mykosten Nýr. Nýr med kun 6,4% fett kan med hell benyttes som erstatning til krem og rømme. Trygve Nesje driver Holli mølle i Spydeberg steinmaler kortreist og økologisk korn. Holli Mølle er opptatt av de gamle og originale kornsortene som ikke er foredlet og tuklet med.

De tre produsentene hadde i forkant levert sine produkter til Kolonihagens kjøkken for utprøving og testing. Hele uken 7/12- 13/12 har kaféen hatt produktene til disse tre lokale leverandørene på menyen. På Terra Madre Dagen har leveradøren hatt hver sin time hver hvor de har promotert sine produkter og delt ut smaksprøver til gjestene. Hans Arild Grøndhl serverte en deilig kake som var toppet med Nýr. Elisabeth Maarud og Trygve Nesje serverte en risotto laget av polerte speltperler fra Holli Mølle og kongeøsterssopp fra Dystlandhaugen.

Etter mine observasjoner så var kaféen fornøyd med Terra Madre Dagen. Småskalaprodusentene var fornøyd. Kontakter ble knyttet, erfaringer utvekslet. Kanskje blir det etter hvert både kortreist økologisk smør og fløte i produktene du får servert på Koloniihagen Frogner. Den kortreiste økologiske risottoen med spelt og kongeøsterssopp falt så godt i smak hos gjestene at den får kanskje en fast plass på menyen også. På vegne av Slow Food Oslo håper jeg at vårt bidrag som stillferdig nettverksbygger av lokal mat og matkultur kommer til nytte og glede for matintersserte i vårt nærområde. Slow Food Oslo vil også takke for den økonomiske støtten fra fylkesmannen i Oslo og Akershus som bidro til å gjøre Terra Madre Dagen mulig.

Tur til Italia fra 1. til 14. november 2009

Omtanke og misunnelse — foto: John Tollefsen

TEKST OG BILDER: JOHN TOLLEFSEN
Jeg reiste til en språkskole kalt Centro Culturale Conero i Camerano i november i år for å besøke småprodusenter i Marche.
RELATERT INFORMASJON:
Slowpix – en søken etter de nye gastronomien
Flickr: Bilder fra besøk til småskalaprodusenter i Norge og Italia

Selv om jeg snakker brukbart italiensk, trenger jeg virkelig en lokal person til å inngå avtaler, finne fram til småprodusentene, introdusere meg, oppklare misforståelser, hjelpe til med intervjuene og rette på det jeg har skrevet på italiensk. Dessuten snakket flere av dem vi besøkte utydelig eller de brukte dialekt som i høy grad gjorde det nødvendig med en hjelper.  

Heldigvis var Raffaela svært hjelpsom og flink til å finne fram utenfor allfarvei. Planen var å fotografere oliven- og druehøsten, men siden sistnevnte allerede var utført, fikk jeg kun fotografert olivenhøsten. Innhøstingen av oliven varierte fra plukking for hånd, via bruk av en slags kam og en roterende maskin til maskinell innhøsting. Det siste foregikk ved å plassere et kombinert nett og maskin som ristet oliventreet samtidig som arbeiderne slo på greinene med stokker. Olivenene ble fraktet umiddelbart til diverse maskiner som trakk ut olje fra olivenene. Visstnok mindre enn 20% av hver oliven blir utvunnet som olje, mens resten blir brukt som gjødsel for oliventrærne.
 
Vi besøkte også en del andre vin- og olivenoljeprodusenter i tillegg til kombinerte bondegårder og meierier, en pølsemaker, en isbar hvor vi fikk overvære tilberedning av is med sjokolade. Det siste ble utført av en ung dame med et utrolig håndlag. Hun fikk det til å se lett ut, men hvis jeg skulle gjort noe tilsvarende, hadde det helt sikkert gått åt skogen… Pølsemakerne imponerte også med utrolig rask og sikker fingerferdighet. 

Felles for alle vi besøkte var at de var hyggelige og forekommende og at de fleste ba oss inn på noe å spise og drikke som ost, skinke og vin. Alle tok seg også tid til å prate med oss. Intervjuene var likevel en temmelig strevsom affære hvor jeg noterte stikkord av hva de sa og skrev notatene på pc etterpå. Til slutt måtte jeg få Raffaela til å hjelpe meg med å overføre notatene til leselig italiensk. I tillegg klargjorde jeg og lastet opp fotografier fra hvert besøk daglig. 

Det som overrasket meg mest positivt, var kombinerte bondegårder og meierier. Transporten fra ku og sau til ost var i høyden et par hundre meter som må sies å være kortreist. Siden osteproduksjonen foregikk ved 5-tiden om morgenen fortrinnsvis en del mil fra der jeg bodde, fikk jeg dessverre ikke fotografert den. I tillegg hadde disse virksomhetene velutstyrte gårdsbutikker hvor lokalbefolkningen kunne “fråtse” i godsaker siden flere matprodusenter samarbeidet. På denne måten var det mulig å kjøpe lokalt produsert brød, ost, kjøtt, vin, m.m. i den lokale butikken.

Tekstene på slowpix på italiensk vil bli oversatt til engelsk og publisert på slowpix innen midten av januar 2010.

Terra Madre Day, Barrack Obama og Slow Food

Barack Obama — Barrach Obama vil ha Bondens Marked foran det hvite hus.

Slow Food Oslo ønsker Barrack Obama velkommen til Norge og Fredsprisutdelingen 2009. Koblingen mellom president Obama og Slow Food er Alice Waters, nestleder i Slow Food internajonalt. Amerikanske Alice Waters har lenge hatt et ønske om å få etablert en kjøkkenhage foran det hvite hus. Hun tok kontakt med Obama og fremla sin idé, resten er historie. Kjøkkenhagen er nå etablert og er en velfungerende enhet.

RELATERT INFORMASJON:
Terra Madre aktiviteten på Kolonihagen Frogner
Om Terra Madre Dagen
Bondens Marked
Alice Waters, Obama og Slottsparken
Alice Waters, Slow Foods mor
Alice Waters og Obamas kjøkkenkabinett
Kjøkkenhagen til det hvite hus

Siste innspill fra “yes, we can”-presidenten var at han under et intervju nylig luftet tanken om et Bondens Marked foran det hvite hus. Obama er helt klart vår mann, den signaleffekten han sender ut gir inspirasjon til alle småskalaprodusenter over hele verden.

Terra Madre Day
Tilfeldigheter har bidratt til å koble dagen da Obama mottar fredsprisen i Oslo med 20 års fødselsdagen til Slow Food. Slow Food Internasjonalt markerer 10. desember med å sette fokus på vår stedsegne og lokale mat. I hele verden og i over hundre land er det markeringer av Terra Madre Dagen.

Slow Food Oslo har i anledning – Terra Madre Dagen – koblet tre lokale produsenter med en populær kafé i hovedstaden. I Frognerveien 33 ligger Kolonihagen Kafé hvor de besøkende den 10. desember vil få møte en lokal møller, en osteprodusent og en sopp-produsent. Alle driver økologisk. Produsentene er: Holli Mølle ved Tygve Nesje, Grøndalen gård ved Hans Arild Grøndahl og Dystlandhaugen ved Elisabeth Maarud.

LOKALE MATOPPLEVELSER I OSLO: 7/12 -13/12:

10/12: Terra Madre dagen: Småskalaprodusenter besøker Kolonihagens Kafé
12/12: Bondens Marked i Vibesgate
12/12: Slow Food Oslo setter fokus på en tradisjonsrik julerett: Lutefisk
13/12: Bondens Marked på Bærums Verk
7/12-13/12: Lokal økologisk mat på Kolonihagens Kafé.

Glem heller ikke å besøke alle de små flotte utsalgsstedene for mat og drikke i Oslo og omegn. Slow Food Oslo gir deg oversikten.

Bonde i byen

Ukens fangst — Et eksempel på hva du kan høste inn for en uke når du har en halv andel på Øverland.

Det mest nyttige og givende jeg har gjort i år er høyst frivillig bli bonde i byen. I praksis vil det si å kjøpe seg en andel på Øverland andelslandbruk i Bærum. Gården legger alt til rette og sender meg hver uke en høstemelding på e-post. Jeg kaster meg i bilen og etter 10 minutter så har jeg 10 mål med markens grøde å boltre meg på.

RELATERT INFORMASJON:
Høstemelding
Øverland andelslandbruk
Omang Søndre

Med høstemeldingen som guide har jeg lett oversikt over hva jeg kan høste, hvor og hvor mye. Siden juni måned og frem til sesongslutt i oktober er det hver uke blitt flere kurver med økologiske grønnsaker, urter, bær og honning.

Du kan jo kjøpe alt dette i butikken er det flere som har sagt til meg. Jeg liker å gjøre ting litt vanskelig svarer jeg…og begynner å argumentere.

  • Ferskere og mer kortreist mat får du ikke. Det jeg høster er trygt og økologisk. Jeg lærer mer om å dyrke og høste, opparbeider en stor respekt og ydmykhet spesielt overfor de som har de som yrke, våre bonder.
  • Kunnskapsformidling bli også en naturlig del av det hele. Med den fantastiske høsten av bl. a. squash ble det et behov for å finne nye oppskrifter. En velykket oppskrift var å bytte ut lasagneplatene med skiver med squash. Med kjøkkenbenken full av grønnsaker blir det til at maten blir bearbeidet fra bunnen av. Sunnere og bedre enn de raske og ikke helt sunne halvfabikata alternativene.
  • Det føltes også ganske eksklusivt i sommer i juli da de økologiske jordbærene var modne. Jeg leste i Asker og Bærums Budstikke i fjor at den siste jordbærdyrkeren i Bærum gav opp. Her kunne derfor jeg hente selvplukkede økologiske jordbær fra egen åker og servere til gjester en halv time etter at de er plukket.
  • Mentalhygiene. Det å rusle rundt på Øvrland en times tild, grave litt i jorda og snakke med likesinnede er godt for både kropp og sjel.

Høsten og avslutningen på sesongen markeres med en fest. I år var det nærmere hundre mennesker samlet på Øverland for mat, prat og hygge. En flott avslutning på et godt år.

I Norge finnes det to gårder som driver med andelslandbruk, nevnte Øverland og gården Omang Søndre i Løten i Hedmark. La oss håpe at det er flere bønder som tenner på ideen med adelslandbruk. Jeg tror at spesielt rundt større byer vil bøndene lett knytte til seg andelshavere. Fordelen for bonden blir: Dele risiko sammen med andelshavere, løse utfordringene med distribusjon og salg.

Bildeserie med 15 bilder — bla ved å trykke på pilene

Slow Food Oslo besøker Italia

Slow Food Oslo besøker Italia — foto: John Tollesen

John Tollefsen, kasserer i Slow Food Oslo dro 1. November til Italia og regionen Marche med mål å få med seg olivenhøsten.
John har lagt opp til å besøke 10 ulike småskalaprodusenter på de to ukene han er i Italia. På nettstedet Flickr publiserer han fortløpende bilder med kommentarer. Klikk deg inn å få med deg den italienske olivenhøsten i fullskjermvisning.

Undertegnede og John reiser også rundt til småskalaprodusenter i Norge og dokumenterer deres hverdag med ord og bilder. Mer om dette prosjektet på slowpix.org

  • Azienda Agricola Pieri, Conero, Italy — foto: John Tollesen
  • Slow Food Oslo besøker Italia — foto: John Tollesen
  • Slow Food Oslo besøker Italia — foto: John Tollesen
  • Slow Food Oslo besøker Italia — foto: John Tollesen
  • Slow Food Oslo besøker Italia — foto: John Tollesen
  • Slow Food Oslo besøker Italia — foto: John Tollesen
  • Slow Food Oslo besøker Italia — foto: John Tollesen
  • Slow Food Oslo besøker Italia — foto: John Tollesen
  • Slow Food Oslo besøker Italia — foto: John Tollesen
  • Slow Food Oslo besøker Italia — foto: John Tollesen
  • Slow Food Oslo besøker Italia — foto: John Tollesen

Øko-logisk kursdag i Bærum

Salat fra høstfesten — Øko-logisk er et kurs om økologisk mat og matproduksjon arrangert av Øverland Andelslandbruk i Bærum. Kurset finnet sted i kulturhuset på Stabekk Kino 22. November mellom klokka 10 og 16.30. Arrangementet er gratis for andelshavere, andre interesserte betaler kr 100,- Bindende påmelding.

Øverland andelslandbruk arrangerer øko-logisk kurs 22. November. Med alle unyanserte oppslag i media den siste tiden om så er dette et flott tiltak. Stikk gjerne innom om lær deg noe øko-logisk. Arrangementet er gratis for andelshavere men koster kr 100,- for andre interesserte.

REALTERTE SAKER:
Aftenposten forteller om øko-mat
Øverland Andelslandbruk

Mange foredrag med temaer rundt økolandbruk, andelslandbruk, økomat, filmvisning, deilig lunsj, smaksprøver og mulighet til å treffe alle de andre hyggelige andelshavere. Med andre ord: kunnskap, inspirasjon og hygge! Øko-Logisk er gratis for andelshavere, andre er også velkommen men betaler kr.100.

STED: Stabekk kulturhus.
TID: 22.november fra 10-17.
PÅMELDING: På grunn av matservering og begrenset plass senest 15.novermber til rita@solskinnet.no

PROGRAM

  • 10.00-10:30 Registrering
    Urte te, saft fra Øverlandel
  • 10:30-11:15 Innblikk og overblikk i Andelslandbruk
    11:15-12:00 Økologisk landbruk:
    Mirakler og misforståelser
  • 12:00-13:00 Øverland lunsj

PARALELLE SEKSJONER:

  • 13:00-14:30 Øko-nettverket
  • 13:00-14:30 The Real Dirt On Farmer John (film)
  • 14:30-15:00 Kaffe / Urte te
    Parallelle sesjoner:
  • 15:00-15:45 Fra jord til bord – mangfoldet på Øverland
  • 15:00-15:45 Hva innebærer det å ha en andel på Øverlandel – en introduksjon
  • 15:45-16:30 Konservering av mat
  • 15:45-16:30 Kompostering – prinsipper og praksis

Mer om programmets innhold finner du her

Øko-logisk er støttet av Fylkesmannen for Oslo og Akershus.

McDonald's gir opp Island

McDonald gir opp Island

Burgerkjeden McDonald’s legger ned sin virksomhet på Island. Island var et av de siste vestlige landene i Europa som fikk McDonald’s, så sent som i 1993. Ironisk nok var det daværende statsminister Davíð Oddsson, mannen mange islendinger anser som den ansvarlige for landets økonomiske uføre som fikk servert den første burgeren.

RELATERT INFORMASJON:
Bondens Marked
Alice Waters og Obamas kjøkkenkabinett
Kjøkkenhagen til det hvite hus
Kronsprinsparet vil drive økologisk

McDonald’s selv forteller det er den økonomiske situasjonen på Island og finanskrisen som gjør at de nå trekker seg ut. Ironisk nok har franchisetakerne på Island tenkt å fortsette sine restauranter dog med islandske råvarer og ikke importerte varer fra MCProduction i Tyskland.

Den islandske jounalisten Alda Sigmundsdóttir kommenterte McDonald’s retrett i Guardian i går, 27. oktober.

McDonald’s på Island var et symbol på en tid da islendingene mistet kontakten med sine røtter og de virkelige tingene i livet. På en merkelig og gripende måte blir Ronald McDonald sin avgang et symbol på kapitalisme og hemningsløs grådighet, over-bearbeidet mat og tomme kalorier.

Det er i år 20 år siden Carlo Petrini ergret seg over at McDonald’s skulle etablere seg ved Spanketrappen i Roma og stiftet Slow Food. En beveglese som skulle ta tiden, måltidet og den lokale maten tilbake. McDonald’s ble et symbol på – fast food – den raske,langreiste, ensidige og industrelle maten og den synlige motpol til hva Slow Food står for.

Med sneglen som symbol har Slow Food vokst sakte og er nå tilstede i 132 land har har over 100 000 medlemmer. Medlemmene og deres støttespillere jobber hver dag med å legge til rette for å skape gode og varige matopplevelser.

Verdens wonderboy nummer 1, Obama ble for et år siden kontaktet av Alice Waters nestleder i Slow Food internasjonalt som ønsket seg en skolehage foran det hvite hus. Kjøkkenhagen er nå etablert og velfungerende. Obama fortalte i et intervju forleden at han hadde lekt med tanken om et Bondens Marked foran det hvite hus.

Her i landet vil kronsprinsparet ute på Skaugum i Asker legge om til økologisk drift, kongen serverte norsk og kortreist mat til politikerne på Slottet forleden.