Vi ønsker gamle og nye medlemmer velkommen til
Årsmøte med hyggelig samvær onsdag 7. mars klokken 1800

Stedet er Kolonihagen butikk og kafé i Frognerveien 33

Som en spennende innledning kommer Kaare M. Bilden, forfatteren av boken ”Mat er Makt Myter og muligheter i matens storpolitikk”.
Hans utgangspunkt er at mat er mer enn et næringsmiddel – det er en viktig sosial og kulturell omgangsform. Kaare M. Bilden er journalist,bor i Oslo. Han er dessuten andremann i arverekken til gården på Hadeland og er dermed knyttet både til bondestanden og den ”kultureliten” og dennes omgangsform med økologisk, kortreist og sunn mat. Hvilken rolle spiller myndighetene her, vet den høyre hånden hva den venstre gjør?

Årsmøtet har denne agendaen:
1. Godkjenning av innkallingen
2. Valg av referent
3. Valg av to personer til å skrive under protokollen
4. Valg av møteleder
5. Til behandling foreligger:
a. Regnskap og styrets beretning for 2011 (legges frem på møtet)
(Forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning godkjennes)
b. Valg av styre (Valgkomiteens forslag legges frem på møtet)
c. Valg av revisor
d. Valg av valgkomité

Saker som ønskes behandlet bes sendt styret innen 29. februar.

Etter årsmøtet vil vi gjerne få medlemmenes syn på virksomheten og aktivitetene våre. Hvilke type aktiviteter bøt vi tilby. Flere kurs, flere besøk hos produsenter, egne matopplevelser eller hva? Kan vi diskutere for eksempel en tur til Salone del Gusto til høsten?

Etter møtet spiser vi et kortreist måltid fra kjøkkenet som lager alt fra bunnen av (ca. kr. 225.-) som betales på stedet. Drikke kan kjøpes separat.

Kjøkkenet vil gjerne vite hvor mange som blir med og spiser. Vennligst gi beskjed innen
tirsdag 6. mars.

Påmelding med beskjed om du spiser sammen med oss til oslo@slowfood.oslo eller tlf. 906 81 297

Hjertelig velkommen
Styret

Godt nyttår til alle Slow Foodies!

Nå har vel folk kommet seg såpass etter julen at det er på tide med en januarfest!

Vi inviterer til en vintermiddag hvor vi får smake et av Norges seks presidieprodukter, nemlig villsau. Et Slow Food presidium er en matvare som er særpreget og truet nok til at Slow Food internasjonalt mener den fortjener beskyttelse. Her= kan du lese mer om villsaupresidiet.

Vi skal servere pinnekjøtt av villsau fra Aril Bakken på Gurskøy på Sunnmøre. Han har villsau som går ute hele året.

Dette arrangementet skulle vi egentlig holde før jul, men når man er tilhenger av sakte mat må man av og til ta konsekvensene og ta seg tid til å vente på maten. Pinnekjøttet ble rett og slett ikke ferdig i tide!

Før pinnekjøttet får alle en liten smak av rakfisk fra Skarvheimen fjellfisk i Hallingdal. Til dessert blir det multesuppe med rømme. Før maten får alle en liten velkomstdrink.

Det hele skal foregå torsdag 19. januar klokken 19 hos Berit Nyland i Ullensakergata 15 på Kampen. Se her for kart.

Ta gjerne med alkoholholdig drikke til maten selv.

Prisen for tre retter og velkomstdrink blir latterlig lave 275,-

Påmelding til oslo@slowfood.no innen 16.01.

Vennligst betal på forskudd til konto 1594.23.47712

Godt nyttår til alle Slow Foodies!

Nå har vel folk kommet seg såpass etter julen at det er på tide med en januarfest!

Vi inviterer til en vintermiddag hvor vi får smake et av Norges seks presidieprodukter, nemlig villsau. Et Slow Food presidium er en matvare som er særpreget og truet nok til at Slow Food internasjonalt mener den fortjener beskyttelse. Her= kan du lese mer om villsaupresidiet.

Vi skal servere pinnekjøtt av villsau fra Aril Bakken på Gurskøy på Sunnmøre. Han har villsau som går ute hele året.

Dette arrangementet skulle vi egentlig holde før jul, men når man er tilhenger av sakte mat må man av og til ta konsekvensene og ta seg tid til å vente på maten. Pinnekjøttet ble rett og slett ikke ferdig i tide!

Før pinnekjøttet får alle en liten smak av rakfisk fra Skarvheimen fjellfisk i Hallingdal. Til dessert blir det multesuppe med rømme. Før maten får alle en liten velkomstdrink.

Det hele skal foregå torsdag 19. januar klokken 19 hos Berit Nyland i Ullensakergata 15 på Kampen. Se her for kart.

Ta gjerne med alkoholholdig drikke til maten selv.

Prisen for tre retter og velkomstdrink blir latterlig lave 275,-

Påmelding til oslo@slowfood.no innen 16.01.

Vennligst betal på forskudd til konto 1594.23.47712

Ysteriet er kjent for sine oster laget etter gode tradisjoner, dette er oster med smak og høy kvalitet.
Vi får en omvisning i ysteriet, får med oss historien og avslutter med en fin ostebuffet.
Eiker Gårdsysteri ligger vel 1 times kjøring fra Oslo mot Hokksund.

Vi starter omvisningen kl. 1900.

For å gjøre det enkelt og mest mulig fleksibelt bruker vi egne biler.
De som kan ta med en person eller to, vennligst gi beskjed –
de som har behov for transport gjør det samme – så skal vi koordinere på best mulig måte.
Arrangementet koster kr. 275.- pr pers.

Påmelding til oslo@slowfood.no – betaling til kto 1594.23.47712 innen 10.10.11
Velkommen til en slow tur med slow cheese!

foto:Ulf Hansen/Budstikka

Lokalavisen Budstikka ble med Slow Food Asker og Bærum på tur i Kjaglidalen. Rita Amundsen og Sofie Railo guidet oss entusiastisk opp gjennom dalen. Nærmere 30 personer var med på turen hvorav flere andelshavere fra Øverland. Nyttvekstene kan ikke plukkes i naturreservatet; bare se men ikke spise. På den ubebodde gården lengst opp vanket det likevel et deilig gourmetmåltid, med godsaker som Sofie og Rita hadde hadde fraktet med seg opp dalen.
Turen ble arrangert av Slow Food Oslo og Slow Food Asker og Bærum.

Last ned og les Budstikkas omtale av turen her. (PDF)
Slow Food Asker og Bærums omtale av turen

En uke i slutten av oktober var jeg reiseleder for en entusiastisk gruppe på ni matglade mennesker til Piemonte i Nord-Italia. Utgangspunktet for reisen var Salone del Gusto i Torino.

Salone del Gusto, som arrangeres annet hvert år i regi av Slow Food Italia, er etter hvert blitt verdens største matmesse, eller festival kan vi gjerne kalle denne begivenheten som tiltrekker seg bønder, matprodusenter, kokker, vinkjennere, akademikere og matelskere fra hele verden. Årets Salone del Gusto, den åttende i rekken, hadde mer enn 200,000 besøkende til 910 utstillere.
Salone del Gusto er lokalisert i Torinos store messeområdet Lingotto og arrangeres parallelt med Terra Madre, med foredrag, seminar og konferanser innen gastronomi. Til sammen tilbyr Salone del Gusto og Terra Madre en unik mulighet for alle som er opptatt av Slow Foods filosofi: God, Ren og Rettferdig mat, til å komme sammen og utveksle kunnskap og erfaringer. Og en herlig mulighet til å nyte naturens gaver tilberedt på best mulig måte.

Salone del Gusato gir både kunnskap, dannelse og nytelse.
I vår lille gruppe fra Norge var det noen som allerede hadde besøkt messen flere ganger, og godt var det for de kunne gi oss nykommere gode råd om hvordan vi best skulle forholde oss i den enorme menneskemassen. Noen i gruppen tilbrakte hele de to dagene vi hadde til rådighet i messeområdet, mens andre nøyde seg med noen morgentimer, før de største messemassene veltet inn over de enorme salene og gjorde det vanskelig å komme i nærheten av utstillerne. Flere av oss valgte å dele dagene i to, noen morgentimer på messa og resten av dagen på bytur. Været var mildt i Torino og litt vandring i byen var et godt alternativ. Tilbringe en stund på et bugnende altmuligmarket i byens sentrum, betrakte forbipasserende i høstsola fra en utekafé på Piazza San Carlo og besøke et av byens mange museer.

Det som gjorde størst inntrykk på meg på Salone del Gusto var kreativiteten hos italienske bønder og småprodusenter. Hver eneste utstiller demonstrerte sin kjærlighet til naturens råvarer og evne til å bruke sin fantasi til nytenking kombinert med respekt for tradisjon. En imponerende variasjon i tilberedning av ost, honning, spekemat, syltetøy, bakevarer, kaker, sjokolade, trøffel, øl, vin og brennevin. Det var bare gi seg over, smake og nyte.

Etter to dager i storbyen dro vi ut på landsbygda til området Langhe/Roero, spesielt kjent for vinproduksjon og hasselnøttdyrking, men også trøfler, sjokolade, ost, honning og spekemat. Meningen var å komme nærmere de lokale produsentene i deres naturlige miljø.

Vi besøkte en honningprodusent ved Canale der den entusiastiske bondekvinnen gav oss en grundig innføring i produksjonen og hennes tanker om videreutvikling av eldgamle tradisjoner. På et langbord var det satt ut smaksprøver med gårdens seks ulike honningvariasjoner. Min favoritt er kastanjehonning, der biene har suget nektar fra vårens kastanjeblomster. Den har en mørkebrun farge, er kraftig og passer fint til ost. Særlig gorgonzola dulce etter min smak.

Videre var vi innom et par tradisjonsrike konfektbutikker i den lille byen Cherasco.
Piemonte er kjent for sitt utsøkte konditorfag med Torino som sjokoladens hovedstad. Spesielt hasselnøtter i kombinasjon med sjokolade er utviklet til små kunstverk både både når det gjelder smak og utseende. I La Morra besøker vi konfektprodusenten Giovanni Congo, en bitte liten fabrikk som har spesialisert seg på noen kalori- og smaksbomber av trøffelsjokolade med smakstilsetning av barolovin, grappa eller rom. Det blir også tid til utforsking av La Morras overdådig butikk med alle mulige gastronomiske fristelser fra unike viner, prosecco og grappa til pastaer og hermetiske godiser.

Ettermiddagen tilbringer vi på vingården og agriturismoen El Gelso der vi blir servert middag til vinsmakingen. Av rettene kan nevnes rått skrapet kalvekjøtt, pasta med hvit trøffel sanket av husets bestefar i skogen i nærheten, og lokale oster.

Et besøk i Alba er en selvfølge denne tiden på året. Alba er sentrum for de årlige trøffelmardene og byen er full av butikker med fersk trøffel og produkter med trøffel som basis. Etter noen timers vandring i den livlige og trivelige gamlebyen i Alba og besøk på grappadestilleriet Marolo drar vi ut på landet til pølsemakerbrødrene i First Filet. Det er ikke så lett å finne frem til dette lille pølsemakeriet, navneskiltet er nesten usynlig. Brødrene forklarer at de gjerne vil være litt bortgjemt. ”Skal vi få tid til å lage pølser kan vi ikke ta i mot gjester hele tiden.” Men oss tar de vel i mot, med demonstrasjon, smakprøver av både pølser og lokal vin. Brødrene bruker lokale urter som smakstilsetning i spekematen, de baserer seg både på nedarvete tradisjoner nye ideer.

Etter pølsene er vi på jakt etter den virkelig gode lokale osten, men gården jeg er blitt anbefalt ble en skuffelse. Murazzano er kjent for sin osteproduksjon, men gården Cascina Soffietti har nok sett sine beste dager. Langt inne i en mørk dal ligger den ganske bortkommen og bortgjemt og vitner om at alt ikke er like fantastisk på den piemontesiske landsbygda – som over alt ellers i verden. Men vi vet råd, videre et stykke utenfor byen med formidabel utsikt over snøkledde alper finner vi en butikk som selger lokalprodusert ost og spekemat. Innehaverne disker opp på langbord i kveldsola med en overdådighet av kjøttvarer, oster, brød, kaker og vin.

En dag er avsatt til vandring. Den fem kilometers godt merkete vandreveien fra Monforte d’Alba, der vi bor, og ned til vinbyen Barolo byr på variert natur gjennom svale løvskoger og frodige vinmarker. Vi stanser opp på en vingård der bonden ber oss inn til smaksprøver av sin litt uferdige vin. En av deltakerne fornemmer at dette kan bli en utsøkt vin med en tids lagring og kjøper fire magnumflasker som han bærer videre nedover de bratte bakkene. La oss håpe at han får rett.
Det blir selvsagt mer vinsmaking i Barolo. Jeg skal ikke begi meg ut på vurdering av de ulike årgangene eller produsentene. Til det er det så mange andre som har langt mer kjennskap enn meg.

Peimonte er et sted å komme tilbake til. Fire-fem dager er så altfor lite til å utforske hva denne Italias nest største region ( etter Sicilia) har å by på av natur, kultur, historie og i særdeleshet gastronomi. Det er vel ikke tilfeldig at Slow Food-bevegelsens grunnlegger Carlo Petrini, som vokste opp nettopp her, lot seg inspirere av den robuste, mangfoldige, smakfulle og enkle og maten i sine hjemtrakter. For noen desennier siden så Petrini at de nedarvete mattradisjonene var i ferd med å dø ut og utkonkurreres av industrielts fremstilte fødevarer. Han tok et varsku og stiftet den nå verdensomspende organisasjonen som en protest mot uheldig og uvetting produksjon av vår føde.

100% økologiske Maaemo serverer en 9 retters meny hovedsaklig basert på lokal norsk mat. Esben Holmboe lar råvarene spille 1. fiolin, de rene, rotekte og ærlige smakene blir nennsomt tryllet frem. Og ifølge kritikerne så fremfører orkesterleder Holmboe og hans stab en økologisk matsymfoni i verdensklasse.

Geitmyra gård i Oslo ligger i tilknytning til Geitmyra skolehage, med 40 mål dyrka mark, frukthage og friarealer. Skribenten og TV- kokken Andreas Viestad ønsker å opprette et matkultursenter for barn på gården. I konkurranse med andre er Viestad nå valgt av Oslo kommune til å viderutvikle Geitmyra til et matkultursenter for barn i alderen 5 til 15 år.

En smal vei ved hoppbakken på Skui leder til et åpent og velpleid kuturlandskap. Der har bonde Johan Persbråten sitt paradis. Han og kona er ikke ensomme på den økologisk drevne og 340 mål store gården. Et halvt tusen sauer, flere titalls storfe, hester med 3 føll, gjeterhunder, en elghund, en nysjerrig hane og sikkert flere dyr holder dem med selskap.

De som vil møte noen økoprodusenter og se hva de driver med, bør merke seg et par datoer på sensommeren.

Fokhol gård er så vidt undertegnede vet, Norges største biodynamisk drevne gård, og Stiftelsen Fokhol gård er 20 år i år. Jubileumsfeiringen skjer over to dager i august, i samarbeid med Biologisk-dynamisk forening. Fredag 20. august er det fagdag om grønnsakdyrking, og lørdag 21. august er det åpen dag på gården. Gården er like nordvest for Stange, og det står mer om arrangementet på Fokhols nettsted.

Søndag 5. september er det stort Bondens marked med økologiske produkter på Norsk Folkemuseum på Bygdøy, mellom kl. 12 og kl. 16. I tillegg til selve markedet driver Kolonihagen økokafé på museet for anledningen, og det skjer andre ting på museet som baking i bakerovn I regi av Spesialkorn, flatbrødbakst, saueklipping og toving av ull, konsert og gudstjeneste i Gol stavkirke. Dessuten er det omvisning på Bygdøy kongsgård, som drives økologisk av Norsk Folkemuseum.

Den norske aspargessesongen er for lengst forbi, men jordbærene er her. For mange nordmenn er jordbærene et av sommerens høydepunkter og en av relativt få råvarer de har noe dypere forhold til som sesongvare. Men bare vi tenker oss litt om, finnes det mye mer. Eller det burde det ihvertfall. La oss ta en liten reise og hilse på noen av sommerens råvarer.

Løk
Løk er noe av det jeg mest av alt forbinder med sommer, ikke minst gressløk. Et gressløkdryss kan friske opp det meste, og nå er årstiden for å fråtse i det, så kan man heller vurdere å avstå fra de anemiske sakene man får tak i om vinteren. Noen har også stiftet bekjentskap med hvitløksmakende varianter, som gjerne kalles kinesisk gressløk. La oss heller ikke glemme det grønne på vårløk og ferskløk, som gir skikkelig sommersmak. Og nettopp ferskløken er stor sommerfavoritt her i huset. Jeg deler den gjerne i fire, freser den i litt kyllingfett og baker den i ovnen, kanskje med noen urter irørt. I et par måneder er dette et nesten obligatorisk innslag i middagene — ihvertfall i helgene. Vårløk kan brukes på mange vis, inkludert på grillen. Jeg har en forkjærlighet for å steke de nedre delene med litt finhakket ingefær, mens det grønne gjerne ender opp i sausen rett før servering.

Kål
Spisskål og sommerkål er lett å få tak i og er fine til å venne unger til kål. Det blir mye smørdamping. Noen steder selges også savoykål, og grønnkål dukker også opp etterhvert. (Her dyrkes den og er ikke helt klar ennå. Den brukes mest som spinat, men det går jo også an å lage caldo verde.) Blomkål er å se. Her lager vi blomålsuppe for fryseren. Ikke glem å koke en runde med de grønne bitene først (siles fra), før selve blomkålen kokes og det hele kjøres glatt.

Nypoteter
Norske nypoteter har gjort sitt inntog på torget (og formodentlig i butikken). Nå er det mest av sorten Ostara. Den er ikke den mest smaksrike, men den er bedre enn anonyme kypriotiskimporterte eller hva det måtte være, og den gir sommerfølelse. Her pleier vi å koke litt mer enn vi bruker, for så å steke opp igjen til neste måltid, ev. til et mellommåltid, kanskje en salat. Senere følger andre sorter som Ruth (eller Rutt, som det ofte skrives), Aksel, «Falsk mandel» (de har form som mandelpoteter, men de smaker ikke noe særlig) og rattepoteter og lignende (kan vel være forskjellige sorter). De beste nypotetene jeg har smakt, var faktisk trollpoteter som ble høstet tidlig og små. Dessverre har den bonden som solgte dem, gitt seg (og er død), men hvorfor er det ikke flere som følger eksempelet? Størrelsessortering kunne vi også gjerne ha sett mer av.

Salat
Heldigvis er salatutvalget radikalt forbedret de senere år, selv om det kan være ganske uinspirerende enkelte steder. Her blir det blanding av innkjøp og egendyrking. Foruten ekeblad og feltsalat har jeg en forkjærlighet for litt bitre salater som radicchio rosso og endive, både til smørdamping og servert rå. Og mens vi snakker om salat: La oss ikke glemme salatretter, som ikke består av bare salat, og som ikke en gang behøver å inneholde salat. De fleste (undertegnede inkludert) er vel vokst opp med salat som et slags tilbehør til noe annet, men det kan være vel så interessant å bygge det ut til fullverdige retter. Og her er vi altså ikke begrenset til salat som hovedingrediens. Aspargesbønner kan for eksempel være ryggraden i en salatrett, margerter er et deilig innslag og kan brukes i store mengder, og vi kan bruke sukkererter (rå eller kokt), neper, reddiker, rødbeter (gjerne kokt, men det går an å frityrsteke tynne skiver for den som orker) osv. Blandinger av rå og kokte ingredienser kan brukes, men kanskje ikke alt på én gang. Det blir lett kakofonisk, så det gjelder å prøve seg frem og se hva som fungerer. Salatretter er også fine til å bruke opp kaldt kjøtt fra søndagssteken, rester av fisk osv.

Urter
Urter kan forsåvidt kjøpes i potter året rundt, men mange dyrker dem, og nå er de på sitt beste. De gir et velkomment aromatisk tilskudd til mange retter, men det er lett å glemme å bruke dem der de står. Det kan også være en god idé å høste for fryseren nå som de er på topp. Salvie til høstens og vinterens saltimboccaer og lignende, estragon til fisk og kylling, kanskje også sitronmelisse til pynt hvis du godtar litt slapp konsistens. Hele blader i små poser med lynlås er kjekt å ha i fryseren.

Senere
Senere på sommeren følger andre gleder. Noen steder er de kanskje kommet allerede, men jeg gleder meg særlig til bondebønner og nevnte margerter. Sommerens første erter fra egen hage er en glede flere burde unne seg. De kan fryses også — uten annen forbehandling enn pilling. Snart braker det også løs med bringebær, kirsebær, solbær, rips, stikkelsbær osv. Her hjemme spiser vi fjorårets bær fra fryseren på harde livet så vi får tømt fryserne nok til at de kan ises av før årets bær skal i hus. Det blir mye sorbet av slikt, og det kan jo passe i den varme årstid. La oss heller ikke glemme skogens bær og sopp. Det er ikke gitt at det blir et stort soppår, og de fleste vil nok foretrekke godt vær fremfor mye sopp, men juli betyr kantareller enkelte steder.

Korsvold gård driver økologisk landbruk på Hvaler. På Kirkøya har en urban familie slått rot sammen med 60 sauer av typen gammel norsk spælsau og 200 høns. De lever av markens grøde i form av nennsomt dyrkede grønnsakssorter. Korsvold gård selger sine flotte produkter til nærmiljøet og utvalgte steder i hovedstaden.