Sjømat i Norge — Myndighetene vil vi skal spise mer sjømat og bruker over 10 ganger så mye på å markedsføre fjærkre og kjøtt!

I 2004 ble det brukt 7 millioner på generell markedsføring av fisk i Norge. Opplysningskontorene for kjøtt samt egg og hvitt kjøtt brukte over 75 millioner over 10 ganger så mye. Rapporter fra Sosial og helsedirektoratet, Landbruk og mat departementet og Fiskeri og kystdepartementet viser entydig av de ønsker at vi skal spise mer fisk.

Vi spiser mindre fisk
Oppslag i media og rapporter fra mat tilsynet underbygger vår skepsis til fisk. Vi går i butikken for å kjøpe et godt fiskemåltid og ikke spille lotto med vår egen helse. Forbruket av fisk har i følge Statistisk sentralbyrå (SSB) hatt en nedadgående kurve siden 1990.

Vi ønsker å spise mer fisk
Forbrukerundersøkelser forteller at så mange som 3 av 4 nordmenn ønsker å spise mer fisk. Myndighetene sier at du skal spise mer fisk. Fisk er bra for helsen, sexlivet og miljøet får vi vite. Likevel så velger vi kjøtt og fjærkre til middag og fisken får heller leve sitt eget liv.

Markedsføring av sjømat
I 2004 ble det brukt 7 millioner på å markedsføre fisk i Norge. Opplysningskontorene for kjøtt samt egg og hvitt kjøtt brukte over 75 millioner over 10 ganger så mye. Fra 1950 til 1993 var det opplysningsutvalget for fisk som hadde ansvar for å markedsføre fisk i Norge. I 1994 ble Eksportutvalget for fisk (EEF) merkelig nok satt til å gjøre samme oppgaven.

Myndighetene vil ikke markedsføre sjømat i Norge
Rapporter fra Sosial og helsedirektoratet, Landbruk og mat departementet og Fiskeri og kystdepartementet viser entydig av de ønsker at vi skal spise mer fisk. Markedsføring og informasjon om produkter er viktige elementer før vi forbrukere foretar et valg. At Eksportutvalget for fisk har ansvaret for å markedsføre fisk i Norge er en gåte. EEF har fokus på eksport. Markedsføring av sjømat i Norge ble plassert i feil forum av politiske myndigheter i 1994.

Forbruket av sjømat har i perioden EEF har markedsført Norge vært på stedet hvil. Man behøver ikke være spesielt oppegående til å forstå at ikke er politisk vilje i Norge til å satse på markedsføring av fisk i Norge. Det er kun fine taler og fagre ord. Ingen handlingsplaner og penger i den andre enden.

Fisk og turisme
Vi reiser på ferie mer enn før. Maten og kulturen dit vi kommer er viktige elementer når vi velger ferieland. Eksportutvalget for fisk inviterer hundrevis av mat journalister fra hele verden til tilrettelagte og tilpassede fiske opplevelser. Dette fører selvsagt til økt omtale av Norge og vår sjømat i utlandet. Økt salg av norsk fisk og flere turister er en rimelig konsekvens. Hva har vi så å by bo bilturisten som stopper på Kiwi på Beitostølen og vil inn å kjøpe norsk fisk til middag Frossen torsk fra Kina, Fjellørret fra Chile og fiskekaker med 24 % fiskeråstoff (fiskeråstoff er ikke det samme som fiskefilet) er det han finner. Da er det er ikke rart at han året etter har med seg egen fryseboks og fisker fisken selv.

Fisk i fremtiden: Er det et håp i hengende snøre?
I 2006 så kom Fiskeriforskning med en rapport om økt markedsføring av sjømat i Norge. Den konkluderer med at fisk har fått vesentlig mindre midler enn produkter fra landbrukssektoren til markedsføring. Et forslag om sporing av fisk er også ute på høring. Trygghet, tillit og stolthet over vår egen sjømat i vårt eget land synes å ligge langt frem. Det skal diskuteres, vurderes og utredes. Tiden går, likevel det er små skritt i riktig retning.