Når vi skal omtale vårt vestlige kosthold, dreier det seg i dag i hovedsak om næringsstoffer og lite om mat. Matgleden og de tilhørende historiske og kulturelle koblinger er blitt nesten borte i tekniske begreper.

Opinionen har fortalt oss at lav pris, lavt sukkerinnhold og lavt fettinnhold er de eneste kriterier for gode matvalg. Det er ifølge markedsførerne av mat og deres forskerne ikke bare et fett hva du spiser. De som setter seg vil sette seg grundigere inn i matens innhold leser om: Sunt fett, usunt fett, vegetabilsk fett, animalsk fett, transfett, enumettet fett, flerumettet fett, omega 3, omega 6, soyaolje, olivenolje, rapsolje, solsikkeolje, palmeolje osv. osv. Det blir ikke noe matglede av sånt.

SLIK FÅR DU MATGLEDEN TILBAKE:

1. Spis mat ikke næringsstoffer. Unngå å kjøpe matvarer som din oldemor ikke ville kjent igjen. Kjøp ekte varer og ikke varer som er tuklet med av matvareindustrien.
2. Unngå mat med mange ingredienser og som du ikke kan uttale eller kan navnet på. Mitt hjemmebakte brød har 5 ingredienser, tilsvarende variant i butikken har 22.
3. Kjøp mat på bondens marked, hos slakteren, hos fiskehandleren og i grønnsaksbutikken. Du får ferskere, bedre og ekte varer og fagkunnskap på kjøpet. Du bidrar også til økt matmangfold.
4. Betal mer spis mindre. Velg kvalitetsvarer. Dette gir deg mer smak, nytelse og velvære. Du vil ofte spise saktere og mindre enn ellers. Et eksempel er det franske kostholdet.
5. Spis måltider. Spis frokost, lunch og middag. Hold deg til 3-4 faste måltider og unngå å spise mellom måltidene.
6. Spis maten ved et bord og gjerne sammen med andre. Her er det et spisebord som gjelder, pc-pulten eller skrivebordet gjelder ikke. Felles måltid bidrar til at disiplinerer seg og spiser mer fornuftig.
7. Spis sakte. Slow Food vil at vi skal ta oss tid til å nyte måltidet rundt bordet. Vi må virkelig nyte og smake på det vi spiser. Kunnskap om hvor maten kommer i fra og hvordan den er produsert er også vesentlig. Et godt måltid skal være godt, rent og rettferdig.

YTTERLIGERE INFORMASJON OM NÆRINGSSTOFFER OG VESTLIG KOSTHOLD:

Legen William Prout delte i 1827 maten inn i tre makronæringsstoffer, fett, proteiner og karbohydrater. Siden Prouts tid har maten blitt enda mer teknisk klassifisert på næringsstoffer.

Det vestlige kosthold kunne fått et vendepunkt i 1977 da den amerikanske senatoren George McGovern påviste at redusert inntak av kjøtt og meieriprodukter til fordel før frukt og grønnsaker ville gi store helemessige gevinster. Han fremla et høringsforslag om dette for den amerikanske helsekomiteen. Meieri- og kjøttindustrien stoppet forslaget og McGovern sine ambisjoner om karriere i amerikansk politikk var definitivt over.

Den vestlige verden har konsumert mye foredlet mat siden McGovern sitt utspill for over 30 år siden. Helsemessige anbefalingene fra de fleste lands helsemyndigheter har siden 80 tallet vært å redusere inntak av fett til fordel for karbohydrater. Resultatet er at vi i dag paradoksalt nok har flere overernærte enn underernærte i verden og diabeteskurve som peker rett oppover. Han visste ikke hvor rett han hadde matfilosofen Brillat- Savarin som i 1826 uttalte: – nasjoners sjebne er avhengig av hvordan de spiser.

USA og Vest-Europas befolkning bruker i dag snart like mye penger på helse- og livsstilsprodukter som på mat. – Et eller annet sted på veien er det noe som har gått galt, uttalte Slow Foods leder Carlo Petini.

KILDER:
Michael Pollan: Til matens forsvar
Carlo Petrini: Slow Food Nation
Tron Soot-Ryen: Oljer i Maten
Jean Antheime Brillat- Savarin: Smakens Fysiologi