Godt nyttår til alle Slow Foodies!

Nå har vel folk kommet seg såpass etter julen at det er på tide med en januarfest!

Godt nyttår til alle Slow Foodies!

Nå har vel folk kommet seg såpass etter julen at det er på tide med en januarfest!

Ysteriet er kjent for sine oster laget etter gode tradisjoner, dette er oster med smak og høy kvalitet.

foto:Ulf Hansen/Budstikka

Lokalavisen Budstikka ble med Slow Food Asker og Bærum på tur i Kjaglidalen. Rita Amundsen og Sofie Railo guidet oss entusiastisk opp gjennom dalen. Nærmere 30 personer var med på turen hvorav flere andelshavere fra Øverland. Nyttvekstene kan ikke plukkes i naturreservatet; bare se men ikke spise. På den ubebodde gården lengst opp vanket det likevel et deilig gourmetmåltid, med godsaker som Sofie og Rita hadde hadde fraktet med seg opp dalen.

En uke i slutten av oktober var jeg reiseleder for en entusiastisk gruppe på ni matglade mennesker til Piemonte i Nord-Italia. Utgangspunktet for reisen var Salone del Gusto i Torino.

Salone del Gusto, som arrangeres annet hvert år i regi av Slow Food Italia, er etter hvert blitt verdens største matmesse, eller festival kan vi gjerne kalle denne begivenheten som tiltrekker seg bønder, matprodusenter, kokker, vinkjennere, akademikere og matelskere fra hele verden. Årets Salone del Gusto, den åttende i rekken, hadde mer enn 200,000 besøkende til 910 utstillere.

100% økologiske Maaemo serverer en 9 retters meny hovedsaklig basert på lokal norsk mat. Esben Holmboe lar råvarene spille 1. fiolin, de rene, rotekte og ærlige smakene blir nennsomt tryllet frem. Og ifølge kritikerne så fremfører orkesterleder Holmboe og hans stab en økologisk matsymfoni i verdensklasse.

Geitmyra gård i Oslo ligger i tilknytning til Geitmyra skolehage, med 40 mål dyrka mark, frukthage og friarealer. Skribenten og TV- kokken Andreas Viestad ønsker å opprette et matkultursenter for barn på gården. I konkurranse med andre er Viestad nå valgt av Oslo kommune til å viderutvikle Geitmyra til et matkultursenter for barn i alderen 5 til 15 år.

En smal vei ved hoppbakken på Skui leder til et åpent og velpleid kuturlandskap. Der har bonde Johan Persbråten sitt paradis. Han og kona er ikke ensomme på den økologisk drevne og 340 mål store gården. Et halvt tusen sauer, flere titalls storfe, hester med 3 føll, gjeterhunder, en elghund, en nysjerrig hane og sikkert flere dyr holder dem med selskap.

De som vil møte noen økoprodusenter og se hva de driver med, bør merke seg et par datoer på sensommeren.

Fokhol gård er så vidt undertegnede vet, Norges største biodynamisk drevne gård, og Stiftelsen Fokhol gård er 20 år i år. Jubileumsfeiringen skjer over to dager i august, i samarbeid med Biologisk-dynamisk forening. Fredag 20. august er det fagdag om grønnsakdyrking, og lørdag 21. august er det åpen dag på gården. Gården er like nordvest for Stange, og det står mer om arrangementet på Fokhols nettsted.

Den norske aspargessesongen er for lengst forbi, men jordbærene er her. For mange nordmenn er jordbærene et av sommerens høydepunkter og en av relativt få råvarer de har noe dypere forhold til som sesongvare. Men bare vi tenker oss litt om, finnes det mye mer. Eller det burde det ihvertfall. La oss ta en liten reise og hilse på noen av sommerens råvarer.

Korsvold gård driver økologisk landbruk på Hvaler. På Kirkøya har en urban familie slått rot sammen med 60 sauer av typen gammel norsk spælsau og 200 høns. De lever av markens grøde i form av nennsomt dyrkede grønnsakssorter. Korsvold gård selger sine flotte produkter til nærmiljøet og utvalgte steder i hovedstaden.

Runar Sørli og Hanne Fjeldbraaten tok i mot oss på Sørli Gård et stykke utenfor Sarpsborg. Jord til bord
¹
hadde tatt turen til Østfold for å se nærmere på økologisk eggproduksjon.



Bli med til Sørli Gård og lær mer om økologisk hønsedrift

På toppen av Høsbjøråsen like ved Brummundal ligger Høgda Gårdsmeieri. Veien opp er bratt, det føles som om bilen er på vei rett opp i himmelen, der den tar seg oppover på førstegir.

Det var det jeg håpte på å få se da kronprinsparet for vel et års tid siden annonserte at de ville legge om til økologisk drift. Modig, visjonært og med stor symbolverdi, en inspirsjonskilde for økologisk landbruk og norske bønder.

FACEBOOK: JA TIL ØKOLOGISK DRIFT PÅ SKAUGUM

Jeg så for meg et moderne økologisk mønsterbruk vi kunne være stolte av . Slik ser det ikke ut til å bli. Den 16. juni i år så kom meldingen fra kronprinsparet om at de med tungt hjerte har besluttet å avvikle hudyrholdet på Skaugum. De hadde ikke lykkes i å få tak i en ny forpakter.

I Bjørnsons rike Gausdal ligger det et flott lite ysteri. Ved Segalstad bru svingte vi i jord til bord redaksjonen til venstre og kjørte 1 ½ kilometer oppover riksvei 255, svingte nok en gang til venstre, 500 meter opp bakken til Holen gardsysteri.

Hjemmelaget og nøkkelhullsmerket

I VG 14. juni kunne vi lese om kokker som var irriterte over industriens hyppige bruk av ordet hjemmelaget når de markedsførte sine fabrikkproduserte varer.

En ny artikkel har nettopp blitt presentert på salon om hvordan du kan trene opp smaksløkene.

Her vil jeg kun ta opp høydepunktene, mens spesielt interesserte kan lese artikkelen her.

Ertebrød

Ertebrødet lages på Kapp, Østre Toten og alle ingredienser er i dag dyrket på jorder rundt den lille flatbrødfabrikken Holmen Crisp, verdens eneste leverandør av erterflatbrød.

Utelunch på Ro

Det ligger et sted bak den evige sne er kanskje slik Bjørnson ville sagt det om han skulle ha ytret noe om Kulturstua i Ro i Gausdal. Langt inne i en dal høyt oppe i lia finner du et mat og kultursted i særklasse. Jord til Bord tok turen innom i begynnelsen av mai i år.

Amerikanerne har knapt trengt å tenke på mat og hvor den kommer fra annet enn tidlig på 1970-tallet da inflasjon i matpriser og bøker som var kritiske til industriell matproduksjon ble utgitt omtrent samtidig.

De fleste amerikanere synes dette er en velsignelse siden de bruker mindre enn 10% av inntekten på matinnkjøp og omtrent 31 minutter på tilbedere den, inkludert oppvasken. Ved å sammenligne vår tid med resten av menneskehetens historie, hvor det å skaffe mat og tilberede den tok opp store deler av dagliglivet for de fleste, virker våre liv nesten som en drøm.

Æraen med endeløs matforsyning er i ferd med å ta slutt ifølge Chatham House, en slags Englands Fritt Ord. I fjor tok Chatham House initiativet til å samle en gruppe eksperter og analytikere for å diskutere fremtidig matforsyning og trusler mot denne. De har identifisert 7 faktorer som vil påvirke den globale matforsyningen:

1. Befolkningsvekst: vi er 6 milliarder nå og vil være 8 milliarder i 2030. Stadig flere vil bo i byer og matproduksjon vil bli utført av en stadig minkende minoritet.